Hvorfor ba Gud Abraham om å drepe sønnen sin?
2Da sa han: Ta din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak, og gå til Moria land og ofre ham der til brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si dig!( 1 Mosebok 22:2 )
Hvordan det hele begynte …
Guds løfte
La oss gå tilbake i tid og se på det som skjedde mange år tidligere. Her er en refleksjon over løftene Gud ga Abraham den gangen.
16Og jeg vil velsigne henne, og jeg vil gi dig en sønn også med henne; ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til mange folk, konger over folkeslag skal fremgå av henne.19Da sa Gud: Sannelig, Sara, din hustru, skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Isak, og jeg vil oprette min pakt med ham, en evig pakt for hans ætt efter ham.21Men min pakt vil jeg oprette med Isak, som Sara skal føde dig på denne tid næste år.( 1 Mosebok 17:16,19,21 )
Gud forplikter seg til å opprette en pakt med Isak, den eneste sønnen Sara skulle føde. Løftet ble gitt før Isak ble født, noe som viser at Gud klart hadde til hensikt å bevare Isaks liv. Men la oss se hvordan Abraham reagerte på Guds løfte.
Abraham viser mangel på tro på Guds budskap.
17Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og han sa ved sig selv: Skulde en som er hundre år gammel, få barn? Og skulde Sara, som er nitti år gammel, føde?( 1 Mosebok 17:17 )
Abrahams handlinger vitner ikke om en sterk tro på Gud.
Abraham stoler fortsatt ikke på Gud.
Senere gjentok Gud løftet sitt til Abraham. Denne gangen uttrykte ikke Abraham noen tvil, men det gjorde Sara.
10Da sa han: {Herren} Jeg vil komme igjen til dig på denne tid næste år, og da skal Sara, din hustru, ha en sønn. Og Sara hørte det i teltdøren, for den var bak ham. 11Men Abraham og Sara var gamle og langt ute i årene; Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis. 12Derfor lo Sara ved sig selv og sa: Skulde jeg, nu jeg er blitt gammel, ha attrå, og min mann er også gammel. 13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg da virkelig få barn, nu jeg er blitt gammel?( 1 Mosebok 18:10-13 )
Kan vi nå si at Abraham virkelig tror på Gud? Hvis han gjorde det, hadde Gud ikke trengt å gjenta løftet sitt. Dessuten viser det neste verset at Abraham fortsatt ikke stoler på Gud, for han lurer Abimelek, kongen i Gerar, ved å si at Sara er søsteren hans. Det tyder på at Abraham var redd for at hans død kunne sette oppfyllelsen av Guds løfte i fare, for uten ham ville det ikke bli noen Isak.
2Og Abraham sa om Sara, sin hustru: Hun er min søster. Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, folk avsted og tok Sara.( 1 Mosebok 20:2 )
11Da sa Abraham: Jeg tenkte: Det er visst ingen gudsfrykt på dette sted, og de vil slå mig ihjel for min hustrus skyld.( 1 Mosebok 20:11 )
Et år senere oppfylte Gud løftet sitt og ga Abraham en sønn, akkurat som han hadde lovet. Forandret dette Abrahams tro på Gud?
Beviset på at Abrahams tro på Gud var usedvanlig sterk – sterkere enn vi kan forestille oss.
Mange år senere, da Isak var blitt stor, kom Gud med en sjokkerende befaling til Abraham. Overraskende nok svarte Abraham straks og gjorde nøyaktig det Gud hadde befalt. Selv om Abraham elsket sønnen sin Isak, hans eneste barn med Sara, høyt, holdt han ham ikke tilbake fra Gud.
2Da sa han: Ta din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak, og gå til Moria land og ofre ham der til brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si dig!3Så stod Abraham tidlig op om morgenen og lesste på sitt asen og tok to av sine drenger med sig og Isak, sin sønn; han kløvde ved til brennofferet og gav sig på veien til det sted Gud hadde sagt ham.9Og da de kom til det sted Gud hadde sagt ham, bygget Abraham et alter der og la veden til rette; så bandt han Isak, sin sønn, og la ham på alteret ovenpå veden.10Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn.( 1 Mosebok 22:2,3,9,10 )
12Da sa han: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noget! For nu vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for min skyld.( 1 Mosebok 22:12 )
Dette øyeblikket i Bibelen har dyp betydning – ikke bare på grunn av den etiske siden, som vanligvis fanger folks oppmerksomhet.
For det første kjente Gud Abraham fullt ut – hans evner og begrensninger – før han ga befalingen. På samme måte vet Gud på forhånd alt om hvert menneske før det handler eller sier noe.
2Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra. 3Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier. 4For det er ikke et ord på min tunge(-)se, Herre, du vet det alt sammen.( Salmene 139:2-4 )
Samtidig har Abraham en urokkelig tro på Gud og er sikker på at Guds løfter vil bli oppfylt. Han forstår uten tvil at Gud vil holde løftet om å opprette en pakt med Isak og hans etterkommere. Derfor kan Isak etter Abrahams overbevisning ikke bare dø. Om døden skulle komme, stoler Abraham på at Gud kan gi Isak livet tilbake eller gripe inn på en måte som stemmer med løftet hans. Abraham gir uttrykk for denne urokkelige tilliten når han sier at både han og Isak skal komme tilbake, og regner med at Gud selv vil sørge for det offeret som trengs.
5Da sa Abraham til sine drenger: Bli I her med asenet! Jeg og gutten, vi vil gå dit bort og bede og så komme tilbake til eder.( 1 Mosebok 22:5 )
7Da talte Isak til Abraham, sin far, og sa: Du far! Han svarte: Ja, min sønn! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet? 8Abraham svarte: Gud skal selv utse sig lammet til brennofferet, min sønn! Så gikk de begge sammen.( 1 Mosebok 22:7-8 )
Dette beviset på Abrahams tro blir vist oss, Bibelens lesere, for å understreke hvor dyp troen var hos den Gud hadde utvalgt. Det fremhever hvor stor betydning Abrahams handlinger og tro har for oss alle.
18og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord.( 1 Mosebok 22:18 )
Abraham ofret ikke sønnen sin – det var Gud som ofret sin …
Selv om Abraham trodde at sønnen til slutt ville være i live, visste han ikke hvordan eller når. På en måte var Isak «død» for Abraham under den lange tre dager lange reisen til fjellet Gud hadde pekt ut, og «sto opp» den tredje dagen, da reisen var over. Denne gripende parallellen peker mot korsfestelsen og oppstandelsen til Guds Sønn, Jesus, som ble korsfestet og sto opp den tredje dagen.
4På den tredje dag, da Abraham så sig omkring, fikk han øie på stedet langt borte.( 1 Mosebok 22:4 )
4og at han blev begravet,( 1 Korinter 15:4 )
Uten å forstå den dype kjærligheten og gudsfrykten som gjorde Abraham villig til å ofre sønnen sin, kan vi ha vanskelig for å fatte Guds kjærlighet til oss. Også Gud ga sin eneste Sønn til å bære korset for vår frelse.
16For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv;( Johannes 3:16 )