Hvorfor lider de rettferdige mens de onde har fremgang? Hvor er rettferdigheten?

I denne verden ser vi ofte at mennesker ikke blir behandlet rettferdig. Vi ser de rettferdige lide og de onde ha fremgang. Men hvorfor er det slik? Ifølge Bibelen gir Gud rett til dem som blir urettferdig behandlet.

6Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.

( Salmene 103:6 )

Men hvis Gud gir rett, hvorfor ser vi da så mye urettferdighet rundt oss?

La oss se tilbake i tiden. Vi skulle være rettferdige mot hverandre, hjelpe hverandre og vise kjærlighet til hverandre. I stedet gjorde vi grusomme ting for Guds øyne her på jorden.

37og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene. {de. avgudene} 38og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ns avguder, og landet blev vanhelliget ved blod. 39De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd. 40Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.

( Salmene 106:37-40 )

Og selv i vår moderne tid er vi redde for å se ærlig på oss selv. Ikke bare på handlingene våre, men også for å vurdere tankene og ønskene våre objektivt. Det er svært vanskelig å ta imot andres ærlige tilbakemeldinger på oss. Vi foretrekker heller en søt løgn.

10På tinge hater de den som hevder retten, og de avskyr den som taler sannhet.

( Amos 5:10 )

I århundrer har vi mennesker ikke dømt andre mennesker som oss selv rettferdig. Og vår Gud kunne ikke la det gå upåaktet hen. Selv om Jerusalem var byen til et folk som Gud elsket høyt, fikk den sin rettferdige dom som alle andre. Vi kan ikke fortsette å gjøre ondt og stole på at Gud vil fortsette å tilgi oss i all evighet.

1Gå omkring i gatene i Jerusalem og se efter og gi akt, søk på torvene om I finner nogen, om det er nogen som gjør rett, som streber efter redelighet! Så vil jeg tilgi byen.

( Jeremia 5:1 )

12Jordens konger og alle som bodde på jorderike, trodde ikke at nogen motstander og fiende skulde komme inn gjennem Jerusalems porter.

13For dets profeters synder, dets presters misgjerninger, de som utøste rettferdiges blod i byen, er det skjedd.

( Klagesangene 4:12-13 )

På grunn av vår urettferdighet mot andre, vårt hat mot sannheten, vår stolthet og synd, har vi skilt oss fra Gud, og vi har skilt oss fra rettferdigheten. Vi går frivillig bort fra en innsjø med krystallklart vann, lenger og lenger bort, blir tørste og roper: «Hvor er vannet? Jeg ser det ikke!» Hvor er Gud, kan han ikke hjelpe?

1Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tunghørt til å høre. 2Men eders misgjerninger har gjort skilsmisse mellem eder og eders Gud, og eders synder har skjult hans åsyn for eder, så han ikke hører. 3For eders hender er flekket av blod, og eders fingrer av misgjerning; eders leber taler løgn, eders tunge taler urett. 4Det er ingen som fremfører tale med rettferdighet, og ingen som fører rettssak på ærlig vis; de setter sin lit til usannhet og taler løgn, de har undfanget ulykke og føder elendighet. 5Basilisk-egg klekker de ut, og spindelvev vever de; den som eter av deres egg, må dø, og trykkes et i stykker, bryter det frem en huggorm. 6Deres vev blir ikke til klær, og en kan ikke dekke sig med deres gjerninger; deres gjerninger er ondskaps gjerninger, og det er voldsverk i deres hender. 7Deres føtter haster til det onde og er snare til å utøse uskyldig blod; deres tanker er ondskaps tanker; det er ødeleggelse og undergang på deres veier. 8Fredens vei kjenner de ikke, og det er ingen rett i deres spor; sine stier gjør de krokete; hver den som treder på dem, vet ikke av fred.

9Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdigheten når oss ikke; vi venter på lys, og se, det er mørke, vi venter på bare solskinn, og i dypeste natt må vi ferdes.

10Vi famler som de blinde efter en vegg, vi famler lik folk som ingen øine har; vi snubler om middagen som i tusmørket, midt iblandt friske er vi som døde. 11Vi brummer som bjørner alle sammen, og som duer kurrer vi; vi venter på retten, og den kommer ikke, på frelsen, og den er langt borte fra oss.

( Jesaja 59:1-11 )

Ja, vi har syndet. Og ja, vi synder fortsatt. Vi har gjort våre feil. Likevel kan vi åpne hjertet vårt for Gud, omvende oss og be om tilgivelse. Og når vi åpner hjertet for Gud, la oss fra nå av lukke det for synden.

12Og du menneskesønn! Si til ditt folks barn: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke frelse ham på den dag han synder, og den ugudelige skal ikke omkomme for sin ugudelighets skyld på den dag han vender om fra sin ugudelighet, og den rettferdige skal ikke kunne leve ved sin rettferdighet på den dag han synder. 13Når jeg sier om den rettferdige: Han skal visselig leve, og han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger tilregnes ham, men for den uretts skyld som han har gjort, for den skal han dø. 14Og når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø, og han vender om fra sin synd og gjør rett og rettferdighet, 15så han, den ugudelige, gir pant tilbake, godtgjør det han har røvet, følger livets bud, så han ikke gjør urett, da skal han visselig leve, han skal ikke dø. 16Ingen av de synder som han har gjort, skal tilregnes ham; rett og rettferdighet har han gjort, han skal visselig leve. 17Og ditt folks barn sier: Herrens vei er ikke rett. Men det er deres vei som ikke er rett.

( Esekiel 33:12-17 )

Vi kan være trygge på at Gud vil høre oss. Vi kan være trygge på at det aldri er for sent å vende om fra syndene våre og få tilgivelse, og ta imot Guds nåde.

13Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.

( Salmene 103:13 )

19Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg; vær derfor nidkjær og omvend dig!

( Åpenbaringen 3:19 )

Og uten tvil vil rettferdigheten seire, og alle skal få det de fortjener.

10Jeg, Herren, ransaker hjerter og prøver nyrer og gir enhver efter hans ferd, efter frukten av hans gjerninger.

( Jeremia 17:10 )

Men hvorfor lider de som virkelig er rettferdige?

Selv om vi ser bort fra at det ikke finnes ett eneste syndfritt menneske på jorden, må vi huske at vi ikke alltid kan forstå Guds veier. Selv om vi kanskje forstår hva som er godt og ondt, klarer vi ikke å bruke den kunnskapen riktig, fordi vi ikke ser hele bildet.

9som himmelen er høiere enn jorden, således er mine veier høiere enn eders veier, og mine tanker høiere enn eders tanker.

( Jesaja 55:9 )

Og vi vil ikke alltid forstå hvorfor gode mennesker vi kjenner, rammes av så mange sorger i livet. Men la oss se på noen eksempler i Bibelen på mennesker som led. Husk fortellingen om Josef, som ble løftet opp fra å være slave til å bli den nest mektigste mannen i Egypt.

17Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt. 18De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern, {de. hans lenker voldte hans sjel bitter smerte} 19inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.

( Salmene 105:17-19 )

Josef gikk gjennom mange prøvelser før han fikk den velsignelsen han hadde ventet på. Og prøvelsene han møtte, var ikke nødvendigvis straff for syndene hans, men en nødvendig læreprosess som gjorde ham skikket til den høye stillingen han skulle få.

Jesus selv led i sitt jordiske liv, selv om han ikke syndet.

8og således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet av det han led,

( Hebreerne 5:8 )

Noen av oss har mistet foreldrene våre eller andre vi er glade i. De døde, selv om vi ba til Gud dag og natt om å spare livet deres. Hvorfor hører ikke Gud oss?

Når våre kjære dør, mister vi forbindelsen med dem; vi kan ikke lenger se dem, snakke med dem, se smilet deres eller få et oppmuntrende råd. Vi ser døden deres som slutten, der det ikke er noe vi kan gjøre … Men Gud kan. For Gud er ikke ett eneste menneske dødt. Gud hører oss og bønnene våre. Han vil oss vel, men han vil også dem vel som vi har mistet.

1Den rettferdige omkommer, og det er ikke nogen som legger sig det på hjerte, og fromme menn rykkes bort, uten at nogen akter på at den rettferdige rykkes bort før ulykken kommer. 2Han går inn til fred; de hviler på sine leier alle de som går sin vei rett frem.

( Jesaja 57:1-2 )

Mener du at du er trofast mot Gud, og likevel er livet svært hardt for deg? Som en kjærlig far lærer og tukter vår Gud oss, renser oss og gjør oss klare til å ta imot gaven fra Gud.

7Det er for tuktens skyld at I tåler lidelser; Gud gjør med eder som med sønner. For hvem er den sønn som hans far ikke tukter? 8Men er I uten tukt, som alle har fått sin del av, da er I uekte barn, og ikke sønner. 9Dessuten: våre kjødelige fedre hadde vi til optuktere, og vi hadde ærefrykt for dem; skal vi da ikke meget mere være lydige mot åndenes Fader, så vi får leve? 10For hine tuktet oss for nogen få dager efter sitt tykke, men han tukter til vårt gagn, forat vi skal få del i hans hellighet. 11All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den dem som derved er blitt opøvd, rettferdighets salige frukt.

( Hebreerne 12:7-11 )

6Derover fryder I eder, om I enn nu(-)når så skal være(-)har sorg en liten stund ved allehånde fristelser, 7forat eders prøvede tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse,

( 1 Peter 1:6-7 )

Vi ser at de som gjør ondt, lever et fredelig liv, slipper unna rettferdigheten og nyter mange gleder. Noen av dem har ødelagt livene våre og nyter å bruke andre for å tilfredsstille sine egne behov. Vi ser ingen dom ramme dem. Likevel skal vi ikke tro at de kan unnslippe Guds dom.

4For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt. 5De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker. 6Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon. 7Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem. 8De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de. 9De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden. 10Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig. {de. de nyter stor lykke} 11Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?

( Salmene 73:4-11 )

18Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne. 19Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse. 20Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.

( Salmene 73:18-20 )

6En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.

7Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.

( Salmene 92:6-7 )

19La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!

20For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.

( Salomos Ordspråk 24:19-20 )

Husk at Gud alltid er rettferdig og rettvis. Vi forstår ikke alltid hans veier, og noen ganger er vi raske til å dømme andre. La oss heller overlate rettferdigheten til Gud, og samtidig gjøre vårt beste for å behandle alle rundt oss med respekt og kjærlighet.

18Herren er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet. 19Han gjør efter deres velbehag som frykter ham, og han hører deres rop og frelser dem.

( Salmene 145:18-19 )

8Og Herren, han som drar foran dig, han skal være med dig-han skal ikke slippe dig og ikke forlate dig; du skal ikke frykte og ikke reddes.

( 5 Mosebok 31:8 )