Hvordan bør en kristen møte en pandemi?

Et ukontrollerbart virus farer som en voldsom storm over kontinentene og smitter mennesker rundt oss. For noen av oss tar det fra oss jobben og mennesker vi var glad i. Vi føler oss håpløse overfor et virus vi ikke har noen behandling mot. Det er som å drive i en liten båt midt i en storm.

37Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles. 38Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under? 39Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille. 40Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?

( Markus 4:37-40 )

Det er naturlig for oss å bygge selvtilliten vår på erfaringer fra denne verden. Når ting går slik vi forventer, er vi avslappet og glade. Når et lite problem dukker opp, prøver vi å overse det og gå videre. Tilliten vår vokser med den industrielle fremgangen som gir oss et behagelig liv, og med vitenskapelige oppdagelser som forklarer hvordan ting virker, og som utvikler vaksiner mot alle slags sykdommer. Likevel er grunnvollen for troen vår svært skjør, og den svikter raskt når noe uvanlig skjer. La oss se på løftet vi har fått fra Gud, vår Far.

2Og alle disse velsignelser skal komme over dig og nå dig, så sant du hører på Herrens, din Guds røst:

3Velsignet være du i byen, og velsignet være du på marken!

4Velsignet være ditt livs frukt og frukten av din jord og frukten av ditt fe, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe!

5Velsignet være din kurv og ditt deigtrau!

6Velsignet være du i din inngang, og velsignet være du i din utgang!

7Herren skal la dine fiender, som reiser sig mot dig, ligge under for dig; på én vei skal de dra ut mot dig, og på syv veier skal de flykte for dig.

8Herren skal byde velsignelsen å være hos dig i dine lader og å følge dig i alt det du tar dig fore, og han skal velsigne dig i det land Herren din Gud gir dig.

11Herren skal gi dig overflod på alt som godt er, både av ditt livs frukt og av frukten av ditt fe og av frukten av din jord i det land som Herren tilsvor dine fedre å ville gi dig.

12Herren skal lukke op for dig sitt rike forrådshus, himmelen, og gi ditt land regn i rette tid og velsigne alt dine henders arbeid; og du skal låne til mange folk, men selv skal du ikke trenge til å låne av nogen.

13Herren skal gjøre dig til hode og ikke til hale; og du skal alltid være ovenpå og aldri være under, såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg idag byder dig å ta vare på og holde,

( 5 Mosebok 28:2,3,4,5,6,7,8,11,12,13 )

Det faller oss ikke naturlig å leve dette livet i full lydighet mot Gud og hans bud. Så snart livet vårt er fritt for problemer, går vi våre onde veier igjen, gang på gang …

15Og jeg sendte til eder alle mine tjenere, profetene, tidlig og sent, og sa: Vend om, hver fra sin onde vei, og bedre eders gjerninger og følg ikke andre guder for å tjene dem! Så skal I få bo i det land jeg har gitt eder og eders fedre. Men I vendte ikke eders øre til og adlød mig ikke.

( Jeremia 35:15 )

Vi ser oss selv i frykt og mangel på tro. Generasjon etter generasjon har mennesker i tusenvis av år vært ulydige mot Gud og mistet hans velsignelser. Vi har ristet kjærligheten ut av grunnvollen i Guds bud og sitter igjen med tørre setninger og en lydighet som bare er ytre og formell. Alt dette har ført oss til et sted fylt av frykt, akkurat som det var lovet …

20Herren skal sende forbannelse, forferdelse og trusel mot dig i alt det du rekker din hånd ut til og tar dig fore, inntil du blir ødelagt og hastig går til grunne for dine onde gjerningers skyld, fordi du forlot mig.

22Herren skal slå dig med tærende syke og brennende sott, med feber og verk, med tørke og kornbrand og rust, og de skal forfølge dig til du går til grunne.

( 5 Mosebok 28:20,22 )

Guds vrede er virkelig fryktinngytende. Men før vi skynder oss å dømme vår himmelske Far for å gjøre så grusomme ting, kan vi tenke oss en lege som amputerer et infisert bein for å redde et menneske fra å dø. Det er naturlig for oss å fokusere på det som kan ses, og overse Guds kjærlighet og hans ønske om å frelse oss. Barnet vårt vil huske sinnet vårt og et smertefullt klaps på ryggen, men lett glemme at det reddet det fra å falle utfor en farlig klippe. Og vi som bare ser det jordiske, ser ikke engang hva Guds vrede frelser oss fra.

Gud vil at vi skal lyde ham trofast. Han vil at vi ikke skal være redde for det vi ser, men heller hente trygghet fra troen vår.

18såsom vi ikke har det synlige for øie, men det usynlige; for det synlige er timelig, men det usynlige evig

( 2 Korinter 4:18 )

Enten livet ditt står i fare, eller du er på høyden av din helse, oppfattes døden som det verste som kan skje oss. Men er det slik? Døden er det siste vi ser av et menneske. Døden åpner døren for oss til det usynlige, til det ukjente.

Det ukjente i livet vårt, eller etter det, styres av frykten vår eller av troen vår. Vi kan omgi oss med fryktens mørke eller med troens lys. Som vi kan se i dette jordiske livet, lykkes troende mennesker i det de gjør. Og det er ingen grunn til å tvile på at troen vil lyse opp veien etter døden for dem som tror. En vei til et langt bedre liv enn her på jorden.

16For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv;

( Johannes 3:16 )

Akkurat nå er vi i live. Og vi takker vår Gud for hvert eneste minutt vi lever nå, for evnen til å se og puste, og til å gjøre en forskjell i denne verden. Vi kan fortsatt se våre kjære og fortelle dem hva de betyr for oss.

Kjærligheten overvinner frykten og viser hvem vi egentlig er, skapt i Guds bilde. Og ved å gå gjennom den fysiske døden og oppstandelsen brøt Jesus Kristus dødens lenker og ga oss Den hellige ånd, en usynlig hjelper som nå kan bo i oss.

17sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke; I kjenner ham, for han blir hos eder og skal være i eder.

( Johannes 14:17 )

Ånden vi har fått, er ikke en fryktens ånd, for den leder oss til evig liv.

7For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.

( 2 Timoteus 1:7 )

Av dette kan vi se at hvis vi kjenner frykt, kommer den ikke fra Ånden Gud har gitt oss. Hvis vi vandrer i fryktens mørke, har vi ikke tatt med oss lyset fra troen på Herren, vår Gud.

12Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.

( Johannes 8:12 )

Hva ville du velge nå, midt i episenteret av pandemien – frykt eller tro? Når andre ser på deg i mørket i denne fryktfylte verden, kan de da se lyset ditt?

3For han frir dig av fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest. 4Med sine vingefjærer dekker han dig, og under hans vinger finner du ly; hans trofasthet er skjold og vern. 5Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyver om dagen, 6for pest som farer frem i mørket, for sott som ødelegger om middagen. 7Faller tusen ved din side og ti tusen ved din høire hånd, til dig skal det ikke nå.

( Salmene 91:3-7 )

9Har jeg ikke befalt dig: Vær frimodig og sterk, frykt ikke og reddes ikke? For Herren din Gud er med dig i alt det du tar dig fore.

( Josva 1:9 )

Ingenting i vår verden skjer uten grunn. Hva kan denne pandemien lære oss? Vil vi virkelig klare å verdsette menneskeliv? Vil vi klare å sette pris på ekte vennskap og vise takknemlighet for det vi har? Vil den gjøre slutt på det meningsløse kappløpet etter et finere bilde på Instagram og flere abonnenter på YouTube-videoene våre? Vil den gjøre slutt på krigene om penger og makt? Vil den gjøre himmelen blå igjen for kommende generasjoner? Vil vi endelig klare å ta sløret bort fra øynene våre og se den virkelige verden som vår Far har skapt?

27Fred efterlater jeg eder, min fred gir jeg eder; ikke som verden gir, gir jeg eder. Eders hjerte forferdes ikke og reddes ikke!

( Johannes 14:27 )