Hopp til hovedinnhold

Hva kan tro virkelig utrette? Hva om bønnene våre ikke blir besvart?

The key guidelines for the text style  is: love, encouragement, education, not pushy explanation, invitation for a change.

En tro som får skinne

Tro er et av de mest brukte ordene i Bibelen, og en av dens vakreste tanker. Likevel er det lett å holde den tilbake. Mange av oss, selv de som oppriktig elsker Gud, foretrekker å holde oss på den sikre siden. Vi ber, men forventer stille og rolig lite: om helbredelse, om arbeid, om det som betyr mest. Vi er redde for å bli skuffet.

Men troen var aldri ment å ligge i en skuff. Den er ment å reise seg, å skinne og å forandre verden til det bedre. I denne artikkelen skal vi se på hva Jesus og apostlene sa om tro, og vi skal også spørre ærlig: Hva om bønnene våre ikke ser ut til å virke? Skriften har svar på det også.

Et sennepsfrø

Jesu disipler hadde forsøkt å helbrede en gutt, men klarte det ikke. Da de spurte hvorfor, ga Jesus dette svaret:

20Jesus sa til dem: For eders vantros skyld; for sannelig sier jeg eder: Har I tro som et sennepskorn, da kan I si til dette fjell: Flytt dig derfra og dit! og det skal flytte sig, og intet skal være umulig for eder.
( Matteus 17:20 )

Et sennepsfrø er et av de minste frøene som finnes. Jesus måler ikke hvor stor troen vår er. Han viser oss hvor mye selv en liten, ekte tillit til Gud kan utrette.

Et annet evangelium forteller den samme historien sett fra guttens far. Han påsto ikke å ha en perfekt tro. Han sa noe svært ærlig:

23Men Jesus sa til ham: Om jeg formår? (-)Alt er mulig for den som tror. 24Straks ropte barnets far: Jeg tror; hjelp min vantro!
( Markus 9:23-24 )

«Jeg tror, hjelp min vantro» er en bønn Gud tar imot. Vi trenger ikke en perfekt tro for å begynne. Vi trenger bare å begynne der vi er og være ærlige mot ham.

Hva tro egentlig er

Hebreerbrevet beskriver tro ikke som ønsketenkning, men som tillit til ham som har gitt løftet:

1Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees. 2For på grunn av den fikk de gamle godt vidnesbyrd.
( Hebreerne 11:1-2 )

Deretter nevner det dem som levde slik. Abel bar fram et offer som var til glede for Gud. Enok vandret så nær Gud at han ikke døde slik som andre. Og om dem alle sier forfatteren:

4Ved tro bar Abel frem for Gud et bedre offer enn Kain; ved den fikk han det vidnesbyrd at han var rettferdig, idet Gud vidnet om hans gaver, og ved den taler han ennu efter sin død. 5Ved tro blev Enok bortrykket, så han ikke skulde se døden, og han blev ikke funnet, fordi Gud hadde bortrykket ham. For før han blev bortrykket, fikk han det vidnesbyrd at han tektes Gud; 6men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.
( Hebreerne 11:4-6 )

Legg merke til de to tingene vi blir bedt om å tro: at Gud er virkelig, og at han lønner dem som søker ham. Tro begynner som en relasjon. Vi kommer til ham i troen på at han er god og at han lytter.

Tro som handler

Tro er ikke bare en indre følelse. I byen Lystra satt en mann som aldri hadde gått, og lyttet til Paulus. Paulus så på ham og så at han trodde at Gud kunne helbrede ham.

9Han hørte Paulus tale; denne så skarpt på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, sa han med høi røst: 10Reis dig og stå oprett på dine føtter! Og han sprang op og gikk omkring.
( Apostlenes gjerninger 14:9-10 )

Mannen gjorde mer enn å håpe. Han reiste seg og gikk. Troen har en evne til å få oss til å gjøre det som en gang virket umulig.

Kan vi da tro og likevel leve akkurat som før? Jakob svarer mildt, men tydelig: Tro og gjerninger hører sammen. Han minner oss om Abraham, som stolte så dypt på Gud at han var rede til å gi tilbake selv sønnen sin.

21Abraham, vår far, blev ikke han rettferdiggjort ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? 22Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen blev fullkommen ved gjerningene,
( Jakob 2:21-22 )
24I ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene.
26For likesom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.
( Jakob 2:24,26 )

Det er som med en lampe. Hvis vi sier at lampen brenner, men ingen ser noe lys, da brenner den egentlig ikke. Gjerningene våre er ikke en måte å fortjene Guds kjærlighet på. De er lyset fra en tro som lever.

Hvordan ser slike gjerninger ut? Kanskje begynner de med noen enkle spørsmål. Hvis vi tror at vår sanne skatt er i himmelen, hvorfor arbeider vi da så hardt for å samle den på jorden? Hvis vi sier at vi elsker, hvorfor er vi da fortsatt så redde, når kjærligheten er sterkere enn frykten?

19Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler;
20men samle eder skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler! 21For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.
( Matteus 6:19-21 )
18Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut; for frykt har straffen i sig; men den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.
( 1 Johannes 4:18 )

Disse spørsmålene er ikke anklager. Hvert av dem er en invitasjon til å stole litt mer på Gud. Salmisten viser oss hvordan denne tilliten kan se ut. Han holder Guds ord nær fordi de gir ham liv, og han lever som en som vet at Gud ser alt han gjør.

93Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.
( Salmene 119:93 )
168Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.
( Salmene 119:168 )

Hvordan kan vi prøve vår tro?

Paulus inviterer oss til å se ærlig på vårt eget hjerte. Dette er ikke en oppfordring til å fordømme oss selv, men til å legge merke til at Kristus er iblant oss og til å se hva som er ekte.

5Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv! Eller kjenner I ikke eder selv at Kristus Jesus er i eder? det måtte da være at I ikke holder prøve.
( 2 Korinter 13:5 )

Troen blir også prøvd av livet. Peter skrev til mennesker som gikk gjennom vanskelige tider, og han sammenlignet prøvelsene deres med en ild som renser gull.

6Derover fryder I eder, om I enn nu(-)når så skal være(-)har sorg en liten stund ved allehånde fristelser, 7forat eders prøvede tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse,
( 1 Peter 1:6-7 )

Hebreerbrevet legger til en tanke til. En dag skal alt som kan rystes, bli rystet, og bare det som ikke kan rokkes, skal bli stående. Tro som er lagt i Guds hender, er noe slikt som ikke kan rokkes.

26Hans røst rystet dengang jorden; men nu har han lovt og sagt: Ennu en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen. 27Men det ord: Ennu en gang, gir til kjenne en omskiftelse av de ting som rystes, fordi de er skapt, så de ting som ikke rystes, skal bli ved.
( Hebreerne 12:26-27 )

Når vi nøler ved grensen

Israels folk sto en gang ved kanten av landet Gud hadde lovet dem. Spionene meldte om kjemper og sterke byer, og folket ble redde og nektet å dra inn. Bare Kaleb og Josva stolte på Gud. Om Kaleb sa Gud at han hadde en annen ånd:

24Men min tjener Kaleb(-)fordi det var en annen ånd i ham, og han trolig fulgte mig, så vil jeg føre ham inn i det land han har vært i, og hans ætt skal eie det.
( 4 Mosebok 14:24 )

Generasjonen som nølte, vandret i ørkenen i førti år. Selv da forlot ikke Gud dem. Han ledet dem hver dag, men de så ikke det løftet de var redde for å ta imot.

33Og eders barn skal flakke om som hyrder i ørkenen i firti år og bøte for eders utroskap mot Herren, inntil I alle er blitt til lik i ørkenen.
( 4 Mosebok 14:33 )

Jakob beskriver den samme kampen i hjertet til ett menneske. Når vi ber, men i det skjulte ikke tror at Gud vil svare, er vi som en bølge som drives hit og dit av vinden.

6Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden. 7For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,
( Jakob 1:6-7 )

Dette er ikke ment for å gi oss dårlig samvittighet de dagene troen er svak. Det er en invitasjon til å bringe hele hjertet vårt til Gud og til å stole på ham alene, han som aldri forandrer seg.

Hva om bønnene våre ikke blir besvart?

Dette er det vanskeligste spørsmålet, og Bibelen går ikke utenom det. For det første er ikke tro en formel for å få det vi vil ha. Det er tillit til en Gud som er god. Svaret hans kan være ja, eller vent, eller en annen vei som vi ennå ikke kan se. Johannes skriver:

14Og dette er den frimodige tillit som vi har til ham, at dersom vi beder om noget efter hans vilje, da hører han oss; 15og dersom vi vet at han hører oss, hvad vi så beder om, da vet vi at vi har de ting vi har bedt ham om.
( 1 Johannes 5:14-15 )

Når vi ber etter hans vilje, som alltid er god for oss, kan vi være sikre på at han hører oss. For det andre er en utsettelse ikke et avslag. Mange mennesker i Bibelen ventet lenge, og tilliten deres vokste mens de ventet. For det tredje står vi alltid fritt til å fortsette å be.

Hvis noe i hjertet ditt har vært holdt tilbake, en bønn du var redd for å be høyt, er du velkommen til å be den i dag. Begynn smått, så smått som et sennepsfrø. Be, ta ett skritt i retning av det du ba om, og fortsett å stole på ham. Gud ærer tillit, og han er aldri langt unna dem som søker ham.

Bibel 1930 - Bibelselskapet (Bibel1930)