Jakob kjempet med Gud og vant. Hva betyr det?
Da Jakob var på vei hjem for å møte broren Esau, kjempet han hele natten med Gud, og ved daggry fikk han høre at han hadde vunnet. Hva betyr det? Hvordan kan et menneske vinne over Gud?
Natten ved elven
Jakob var på vei tilbake etter tjue år borte. Han hadde en gang forlatt hjemmet fordi Esau ville drepe ham. Nå hørte han at Esau kom for å møte ham med en hær:
6Og budene kom tilbake til Jakob og sa: Vi kom til Esau, din bror, og han drar dig nu selv i møte, og fire hundre mann med ham.7Da blev Jakob overmåte forferdet; og han delte folket som var med ham, og småfeet og storfeet og kamelene i to leire.( 1 Mosebok 32:6-7 )
Den natten sendte Jakob familien sin over elven Jabbok og ble igjen alene:
24Så var Jakob alene tilbake. Da kom det en mann og kjempet med ham inntil morgenen grydde.25Og da mannen så at han ikke kunde rå med ham, rørte han ved hans hofteskål; og Jakobs hofteskål gikk av ledd, mens han kjempet med ham. 26Og han sa: Slipp mig, for morgenen gryr! Men han sa: Jeg slipper dig ikke, uten du velsigner mig. 27Da sa han til ham: Hvad er ditt navn? Han svarte: Jakob. 28Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel; {de. en som kjemper med Gud} for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.( 1 Mosebok 32:24-28 )
Legg merke til hva fortellingen sier. Den sier ikke at Jakob overmannet Gud. Mannen klarte ikke å avslutte kampen, og med ett enkelt berøring av hoften viste han hvem som egentlig var sterkest. Det Jakob vant, var en velsignelse, for han ville ikke gi slipp før han fikk den. For å forstå hvorfor denne natten er viktig, må vi se hvem Jakob hadde vært, og profeten Hosea hjelper oss med det.
Hosea holder fram et speil
Hosea levde mange hundre år senere og talte til Israel, folket som stammet fra Jakob og hadde fjernet seg fra Gud. Han fortalte om Jakobs liv på nytt, slik at de kunne se seg selv i det:
2Herren har trette med Juda, og han skal hjemsøke Jakob for hans ferds skyld, betale ham efter hans gjerninger. 3I mors liv holdt han sin bror i hælen, og i sin manndomskraft kjempet han med Gud.4Han kjempet med engelen og vant; han gråt og bad ham om nåde; i Betel møtte han ham, og der talte han med oss. 5Og Herren, hærskarenes Gud(-)Herren er det navn han skal kalles med. 6Og du(-)til din Gud skal du vende om; hold fast ved miskunnhet og rett, og bi stadig på din Gud!( Hosea 12:2-6 )
Hosea nevner kampen og renkespillet, men han minnes også at Jakob gråt og ba inderlig. Han avslutter med en invitasjon, ikke en dom: «vend tilbake til din Gud».
Et liv i å gripe etter ting
Jakobs navn henger sammen med øyeblikket han ble født, da han kom ut med hånden rundt tvillingbroren sin hel. Før tvillingene ble født, hadde Gud sagt noe til moren deres som er viktig her:
23Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt skjød skal to folkeslag skille sig at; det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.( 1 Mosebok 25:23 )
Jakob hadde ikke trengt å legge renker for å få det Gud allerede hadde bestemt. Men han gjorde det. Han kjøpte Esaus førstefødselsrett mens broren sulten:
31Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett! 32Esau svarte: Jeg holder på å dø; hvad skal jeg da med førstefødselsretten? 33Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob.( 1 Mosebok 25:31-33 )
Senere lurte han sin blinde far Isak ved å utgi seg for å være Esau, for å få velsignelsen som var ment for den førstefødte:
19Da sa Jakob til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du sa til mig. Sett dig nu op og et av mitt vilt, så din sjel kan velsigne mig!( 1 Mosebok 27:19 )
Da han arbeidet for onkelen Laban, fant han en listig måte å bygge opp sine egne hjorder på, på Labans bekostning. Laban hadde også behandlet ham urettferdig, men Jakob svarte list med list:
41Og hver gang det sterke småfe parret sig, la Jakob kjeppene midt for øinene på dem i rennene, forat de skulde parre sig ved kjeppene; 42men når det var svakt småfe, la han ikke kjeppene der; således kom de svake til å tilhøre Laban og de sterke Jakob.( 1 Mosebok 30:41-42 )
Og til slutt forlot han Labans hus i hemmelighet, uten å si farvel:
20Og Jakob stjal sig bort fra arameeren Laban; han sa ikke noget til ham om at han vilde flykte. 21Så flyktet han med alt det han hadde; han gjorde sig ferdig og satte over elven {Eufrat} og tok veien til Gileadfjellet.( 1 Mosebok 31:20-21 )
Alt dette skjedde etter at Gud hadde talt til ham i en drøm og lovet å være med ham:
15Og se, jeg er med dig og vil bevare dig hvor du så går, og jeg vil føre dig tilbake til dette land; jeg vil ikke forlate dig før jeg har gjort det jeg har lovt dig.( 1 Mosebok 28:15 )
Jakob stolte ikke på dette løftet. Han prøvde å sikre seg velsignelsen på egen hånd.
Å kjempe mot veien
I den forstand hadde Jakob kjempet mot Gud lenge før den natten ved elven. Han motsatte seg den veien Gud hadde staket ut for ham, og prøvde å nå målet på sin egen måte. Kong David beskriver i en salme om hva det koster å motsette seg Gud, og hvilken lettelse det er å bli tilgitt, hva Gud tilbyr i stedet:
8Jeg vil lære dig og vise dig den vei du skal vandre; jeg vil gi dig råd med mitt øie. 9Vær ikke som hest og muldyr, som ikke har forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med; de vil ikke komme nær til dig.( Salmene 32:8-9 )
Gud vil ikke dra oss med seg som et stridig dyr. Han tilbyr seg å veilede oss, hvis vi lar ham.
Han ba, og Gud ga
Likevel ville Jakob ikke gi slipp før han ble velsignet, og Gud ga ham velsignelsen. Han fikk et nytt navn, Israel, og hans tolv sønner ble de tolv stammene i et helt folk. Da han endelig møtte Esau, forsvant hans største frykt:
4Men Esau løp ham i møte og omfavnet ham og falt ham om halsen og kysset ham, og de gråt.( 1 Mosebok 33:4 )
Men folket som bar navnet hans, fulgte ofte hans gamle mønster: å fjerne seg, kjempe imot og så vende tilbake. Århundrer senere talte Gud om dette gjennom Jesaja:
2Jeg bredte ut mine hender hele dagen til et gjenstridig folk, som går på den vei som ikke er god, efter sine egne tanker, 3til et folk som alltid krenker mig like i mitt åsyn, som ofrer i havene og brenner røkelse på teglstenene, 4som sitter i gravene og overnatter i avkrokene, som eter svinekjøtt, og hvis kar er fulle av vederstyggelig suppe,( Jesaja 65:2-4 )
Guds armer var åpne «hele dagen». Det er den samme tålmodigheten Jakob møtte ved elven.
En Sønn som ikke kjempet imot
Mange år senere kom én person som ikke kjempet mot Guds vei. Natten før sin død ba Jesus i en hage og ba om at lidelsen som ventet, måtte bli tatt bort. Så overgav han seg til Faderens plan:
39Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!( Matteus 26:39 )
Der Jakob kjempet for å få viljen sin, overga Jesus sin egen vilje. I ham ser vi hvordan veien ser ut når den går uten kamp.
Hva dette betyr for oss
Vi trenger altså ikke å kjempe mot Gud. David skrev om hva det kostet ham å motsette seg, og om hva han fant da han endelig sluttet å skjule seg:
3Da jeg tidde, blev mine ben borttæret, idet jeg stønnet hele dagen. 4For dag og natt lå din hånd tungt på mig, min livssaft svant som ved sommerens tørke. Sela. 5Jeg bekjente min synd for dig og skjulte ikke min skyld, jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren. Og du tok bort min syndeskyld. Sela.( Salmene 32:3-5 )
Det er den invitasjonen Hosea gjentok til Israel: vend tilbake. Og Ordspråkene sier det enkelt:
5Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!6Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.( Salomos Ordspråk 3:5-6 )
Som Jakob kan også vi bli holdt fast av Gud en lang natt. Det gode budskapet er at han ikke er vår motstander i kampen. Han er den vi egentlig ber om velsignelsen.