Er alt forutbestemt?

Når vi leser om vanskeligheter som ser ut til å komme over menneskeheten eller over vårt eget liv, er det lett å føle seg hjelpeløs, som om ingenting kan gjøres. Noen av oss konkluderer stille med at alt i livet allerede er bestemt, og at ingen innsats kan endre det. Men er det virkelig slik?

Bibelen gir oss et mildere bilde. Selv katastrofer som Gud selv har varslet, og selv velsignelser han har lovet, blir ikke alltid gjennomført nøyaktig slik de ble uttalt. Ofte avhenger de av hvordan menneskene reagerer. Tenk på det Gud sa til profeten Jeremia:

7En gang taler jeg om et folk og et rike, at jeg vil rykke op og rive ned og ødelegge; 8men dersom det folk som jeg har talt om, vender om fra sin ondskap, da angrer jeg det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det.

( Jeremia 18:7-8 )

9Og en annen gang taler jeg om et folk og om et rike, at jeg vil bygge og plante; 10men gjør det da det som er ondt i mine øine, så det ikke hører på min røst, da angrer jeg det gode som jeg hadde tenkt å ville gjøre mot det.

( Jeremia 18:9-10 )

Gud sier at hans varsler ikke er en låst dør. De er mer som en åpen samtale, der våre valg blir hørt.

En by som lyttet

Det mest kjente eksemplet er Ninive. Jona kom med et kort og skremmende budskap, og folket tok det til seg:

4Og Jonas gikk en dagsreise inn i byen og ropte: Om firti dager skal Ninive bli omstyrtet.

5Da trodde mennene i Ninive på Gud, og de ropte ut en faste og klædde sig i sekk, både store og små.

7Og han lot rope ut i Ninive: Efter kongens og hans stormenns påbud må hverken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, smake nogen ting, ikke nyte føde og ikke drikke vann! 8Men de skal svøpe sig i sekk, både mennesker og dyr, og de skal rope til Gud med kraft og vende om, hver fra sin onde vei og fra den urett som henger ved deres hender. 9Hvem vet? Gud kunde da vende om og angre det, vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke forgår.

( Jona 3:4-5,7-9 )

Legg merke til ydmykheten i kongens ord: «Hvem vet? Kanskje Gud ennå vil angre.» Han hadde ingen garanti, bare håp. Og dette håpet ble besvart:

10Da nu Gud så det de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei, angret han det onde han hadde sagt han vilde gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.

( Jona 3:10 )

Hvorfor Gud advarer oss

Det er verdt å spørre hvorfor Gud i det hele tatt advarer. Hvis en katastrofe ikke kunne unngås, ville en advarsel bare skape sorg. Men en advarsel er en invitasjon. Gjennom Jeremia forklarte Gud sitt eget hjerte:

3Kan hende de vil høre og vende om, hver fra sin onde vei; så vil jeg angre det onde jeg tenker på å gjøre dem for deres onde gjerningers skyld.

( Jeremia 26:3 )

13Så bedre nu eders veier og eders gjerninger og hør på Herrens, eders Guds røst! Så skal Herren angre det onde han har talt imot eder.

( Jeremia 26:13 )

Gud ønsker ikke å føre ulykke over oss. Han håper å bli hørt. Dessverre blir hans tålmodighet ikke alltid møtt med respons:

7Jeg sa: Bare du {Jerusalem} vil frykte mig, ta mot tukt; da skal din bolig ikke bli utryddet, ikke noget skje av det jeg har besluttet mot dig. Men de har tvert imot lagt vinn på å forderve alle sine gjerninger.

( Sefanja 3:7 )

Profetene fikk også en rolle i dette. De var ikke der for å skremme folk, men for å gi dem en sjanse til å vende om i tide:

6Eller støtes det vel i basun i en by uten at folket forferdes? Eller skjer det vel en ulykke i en by uten at Herren har gjort det? 7For Herren, Israels Gud, gjør ikke noget uten at han har åpenbaret sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene.

( Amos 3:6-7 )

Ydmykhet endrer utfallet

Bibelen viser dette mønsteret selv hos dem som hadde kommet langt på avveie. Kong Ahab, en av Israels mest plagede herskere, ydmyket seg, og Gud la merke til det:

27Men da Akab hørte hvad Elias sa, sønderrev han sine klær og la sekk om sitt legeme og fastet; og han sov i sekk og gikk stille omkring. 28Da kom Herrens ord til tisbitten Elias, og det lød således: 29Har du sett at Akab har ydmyket sig for mig? Fordi han har ydmyket sig for mig, vil jeg ikke la ulykken komme i hans dager, men i hans sønns dager vil jeg la ulykken komme over hans hus.

( 1 Kongebok 21:27-29 )

Det samme skjedde med kong Rehabeam og lederne i Juda:

5Da kom profeten Semaja til Rehabeam og Judas høvdinger, som hadde samlet sig i Jerusalem av frykt for Sisak, og han sa til dem: Så sier Herren: I har forlatt mig; derfor har også jeg forlatt eder og gitt eder i Sisaks hånd.

6Men Israels høvdinger og kongen ydmyket sig og sa: Herren er rettferdig. 7Og da Herren så at de hadde ydmyket sig, kom Herrens ord til Semaja, og det lød således: De har ydmyket sig; jeg vil ikke ødelegge dem, men la dem så vidt bli frelst, og min harme skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Sisak;

( 2 Krønikebok 12:5-7 )

I begge fortellingene dempet et ydmykt hjerte det som var i vente.

Hva dette betyr for oss

Det finnes mange eksempler i Bibelen på at Gud endrer kurs, både når det gjelder velsignelser og vanskeligheter, etter hvordan menneskene reagerer. Dette inviterer oss til å se med åpne øyne på vårt eget liv og på menneskene rundt oss. Kanskje Gud taler direkte til oss gjennom Bibelen. Kanskje han taler indirekte, gjennom de omstendighetene vi møter. Noen omstendigheter kan være lagt til rette for å lære oss noe. Hvis vi lærer av dem, kan vi, hvem vet, bli spart for en hardere lekse senere.

Og når irettesettelsen kommer, kommer den fra en kjærlig hånd:

5og I har glemt den formaning som taler til eder som til barn: Min sønn! akt ikke Herrens tukt ringe, og bli ikke motløs når du refses av ham; 6for den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar sig av.

( Hebreerne 12:5-6 )

Vi trenger altså ikke fortvile. Fremtiden er ikke en mur, men en sti, og vi er invitert til å gå den sammen med Gud.