Den forbudte frukten – hvorfor var kunnskapen om godt og ondt ikke ment for oss?

Hvorfor skulle Gud forby Adam og Eva kunnskapen om godt og ondt? Dette virker merkelig, siden ikke engang fruktene fra livets tre var forbudt for dem. Og da Gud forbød dem å spise disse fruktene, forklarte han hva slags tre det var. Gud ville at vi skulle vite at han ikke hadde ment kunnskapen om godt og ondt for oss. Hvorfor?

16Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;

17men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.

( 1 Mosebok 2:16-17 )

La oss se hva som skjedde med Adam og Eva ved det aller første møtet med Gud rett etter at de hadde spist den forbudte frukten.

8Og de hørte Gud Herren som vandret i haven, da dagen var blitt kjølig; og Adam og hans hustru skjulte sig for Gud Herrens åsyn mellem trærne i haven.

9Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du?

10Og han svarte: Jeg hørte dig i haven; da blev jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg skulte mig.

( 1 Mosebok 3:8-10 )

Kunnskapen om godt og ondt fikk Adam og Eva til å gjemme seg for Gud. Gjemme seg for ham som hadde skapt dem, som elsket dem og hadde omsorg for dem …

Allerede her ser vi at den første reaksjonen denne ekstra kunnskapen førte til, ikke var særlig lovende. Adam og Eva er, akkurat som oss alle, rett og slett ikke klare for en så mektig kunnskap.

Kunnskapen om godt og ondt fikk oss til å stole på vår egen dømmekraft i stedet for å følge Gud. Vi ser ikke alt det Gud ser, vi fatter ikke hele kompleksiteten og sammenhengen mellom tingene i denne verden. Vi mangler Guds visdom og forstand, likevel stempler vi villig det vi ser som «godt» og «dårlig» …

9som himmelen er høiere enn jorden, således er mine veier høiere enn eders veier, og mine tanker høiere enn eders tanker.

( Jesaja 55:9 )

Denne stjålne kunnskapen gjør oss blinde og holder oss borte fra Guds budskap. Når vi hører «dårlige» nyheter eller kritikk mot oss, dømmer vi den dårlige personen i stedet for å prøve å forstå budskapet han har til oss.

52Hvem av profetene forfulgte ikke eders fedre? De drepte dem som forut forkynte at den rettferdige skulde komme, han som I nu har forrådt og myrdet,

( Apostlenes gjerninger 7:52 )

Kong David var et av de sjeldne unntakene som virkelig lyttet til Guds ord, uansett om det kom fra en god eller en dårlig person, og uansett hvilken form talen hadde.

5Da kong David kom til Bahurim, kom det ut derfra en mann som var i slekt med Sauls hus og hette Sime', Gera' sønn; han kom bannende

7Og Sime' bante ham med de ord: Bort, bort med dig, din blodhund, din niding!

9Da sa Abisai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hund banne min herre kongen? La mig gå der bort og slå hodet av ham!

10Men kongen sa: Hvad har jeg med eder å gjøre, I Serujas sønner? Når han banner, og når Herren har sagt til ham: Bann David! (-)hvem tør da si: Hvorfor gjorde du det?

( 2 Samuel 16:5,7,9,10 )

Ja, hvor høyt Gud enn elsket David, var han en morder som senere ikke fikk lov til å bygge et tempel for Gud.

8Men Herrens ord kom til mig, og det lød så: Du har utøst meget blod og ført store kriger; du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du har utøst meget blod på jorden for mitt åsyn.

( 1 Krønikebok 22:8 )

Ser vi videre, forstår vi at også vi får det vi fortjener, uansett om det kommer fra en god eller en dårlig person. Ja, det er naturlig for oss å gi skylden til sjefen som ikke ga oss lønnsøkning, en annen sjåfør som kjørte på oss i en bilulykke, en tyv som stjal noe verdifullt fra oss, en annen person vi kom i konflikt med … Vi ser alltid det onde i noen andre, og ser ikke budskapet til oss bak det som har skjedd …

3Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?

( Matteus 7:3 )

Ja, når en dårlig person eller dårlige omstendigheter kommer i vår vei, er det aldri uten grunn.

13Så bedre nu eders veier og eders gjerninger og hør på Herrens, eders Guds røst! Så skal Herren angre det onde han har talt imot eder.

( Jeremia 26:13 )

Så la oss holde tilbake vår dom over dem vi mener er onde, og heller la kjærlighetens lys skinne på alle, som sanne barn av vår himmelske Far.

45forat I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå op over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.

( Matteus 5:45 )

Nå ser vi at all kunnskap følger med et stort ansvar. Selv om vi har fått kunnskapen om godt og ondt, har vi ikke full forståelse til å bruke den riktig. La oss derfor holde tilbake vår dom og stole på Gud i alt vi gjør.

5Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!

6Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.

( Salomos Ordspråk 3:5-6 )