Løftenes betydning
Det vi ikke kan se, er likevel virkelig
Vi lever i en synlig og praktisk verden, og det er lett å undervurdere det vi ikke kan se. Rettferdighet som koster oss noe, enten det er penger, bekvemmelighet eller helse, kan se ut som et tap. Et vennskap kan virke mindre viktig når det slutter å være nyttig. Og et løfte kan begynne å føles valgfritt når det ikke lenger lønner seg å holde det.
Likevel ser Bibelen på et løfte som noe svært verdifullt. Å holde ord er et av fundamentene i himmelriket, som vi håper å få være en del av. Det forbereder oss på dette riket, og det gjør denne verden bedre allerede nå, ved at det bringer inn verdier som verken er rikdom eller makt. La oss sammen se på hva Bibelen sier om løfter.
Han som holder alle løfter
Alt begynner med Gud selv. Han er forbildet på en som vi kan stole fullt og helt på:
19Gud er ikke et menneske at han skulde lyve, ei heller et menneskes barn at han skulde angre; skulde han si noget og ikke gjøre det, skulde han tale og ikke sette det i verk?( 4 Mosebok 23:19 )
Når vi holder løftene våre, gjenspeiler vi litt av hvem Gud er. Og det er nettopp det som får verden rundt oss til å føles tryggere og varmere.
Hvem kan bo nær Gud?
Salmisten stiller et spørsmål som hver enkelt av oss har stilt en gang: Hvem kan bo i Guds nærhet? Svaret hans er en beskrivelse av et menneske med integritet, og én detalj i den taler direkte til temaet vårt:
1En salme av David. Herre, hvem skal bo i ditt telt? Hvem skal bygge på ditt hellige berg? 2Den som vandrer ustraffelig og gjør rettferdighet og taler sannhet i sitt hjerte, 3som ikke baktaler med sin tunge, som ikke gjør sin næste ondt og ikke fører skam over den som står ham nær, 4den som ser med ringeakt på den gudløse, men som ærer dem som frykter Herren, som sverger sig selv til skade og ikke bryter sitt ord,( Salmene 15:1-4 )
«Holder løfter selv når det svir.» Det er her de fleste av oss sliter. Det er lett å holde et løfte som ikke koster noe. Et løfte viser sin verdi når det koster oss noe.
Tenk deg om før du lover
Moseloven tok løfter svært alvorlig, og den var samtidig veldig vennlig mot dem som var redde for å avgi dem. Ingen ble pålagt å avlegge et løfte. Men når noen først hadde gjort det overfor Gud, skulle det holdes uten opphold:
21Når du gjør Herren din Gud et løfte, da skal du ikke vente med å holde det; for Herren din Gud vil kreve det av dig, og du vil få synd på dig.22Men om du lar være å gjøre noget løfte, vil du ikke få synd på dig. 23Hvad dine leber har talt, skal du holde og gjøre, fordi du frivillig og med egen munn har gitt Herren din Gud ditt løfte.( 5 Mosebok 23:21-23 )
Tanken er enkel og mild. Vi trenger ikke love mye. Vi trenger bare mene det vi sier.
Loven forsto også at vi noen ganger lover for raskt, i øyeblikkets hete, uten å skjønne hva vi sier. Den viser en vei videre: Når vi innser det, er vi invitert til å være ærlige om det.
4eller når nogen uten å sanse sig sverger tankeløst med sine leber at han vil gjøre noget, enten ondt eller godt, hvad det så kan være et menneske tankeløst sverger på, og han siden blir det var og kjenner sig skyldig i noget av disse stykker(-)( 3 Mosebok 5:4 )
Når et løfte gis i sinne
Her er en historie som viser hvor lett dette kan skje. David og mennene hans hadde beskyttet flokkene til en rik mann som het Nabal. Da David ba om litt mat til gjengjeld, fornærmet Nabal ham og sendte mennene hans bort. David ble rasende, og i sinne avla han et løfte om at alle menn i Nabals hus skulle dø før morgenen:
22Så sant Gud vil la det gå Davids fiender ille både nu og siden: Jeg vil ikke la en eneste mann av alle dem som hører ham til, bli i live til imorgen!( 1 Samuel 25:22 )
Nabals kone, Abigail, fikk høre om det og skyndte seg for å møte David med mat og kloke ord. David lyttet. Han innså hvor nær han hadde vært ved å begå en alvorlig urett, og han takket henne:
34Men så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt mig tilbake fra å gjøre dig ondt: Hadde du ikke skyndt dig å komme mig i møte, da skulde ikke en eneste mann være blitt tilbake for Nabal til imorgen.( 1 Samuel 25:34 )
Denne historien viser to ting. Et løfte gitt i raseri kan bli en felle for oss selv og for andre. Og et klokt menneske som tør å snakke rolig, kan avverge en katastrofe. David insisterte ikke på å være «konsekvent». Han valgte å trekke seg tilbake, og det er også en del av integritet: å ha ydmykheten til å innrømme at vi tok feil.
Et løfte har to sider
Guds løfter er alltid trofaste, men måten de blir mottatt på, kan avhenge av hvordan vi svarer. En prest som het Eli, hadde fått løfte om at familien hans skulle tjene Gud i generasjoner. Men Elis sønner misbrukte stillingen sin til å utnytte folket. Gud sendte et budskap til Eli:
30Derfor lyder ordet fra Herren, Israels Gud: Vel har jeg sagt: Ditt hus og din fars hus skal ferdes for mitt åsyn til evig tid. Men nu lyder Herrens ord: Det være langt fra mig! Dem som ærer mig, vil jeg ære, og de som ringeakter mig, skal bli til skamme.( 1 Samuel 2:30 )
Dette handler ikke om en Gud som lett trekker ordet sitt tilbake. Det viser at ethvert løfte mellom oss og Gud er et forhold. Det innbyr oss til å svare med respekt og ære.
Når et løfte tas lett på
Judas siste konge, Sidkia, var blitt satt til konge av Babylon, og han hadde lovet den babylonske kongen troskap i Guds navn. Så brøt han løftet og vendte seg til Egypt for å få hjelp:
13Han gjorde også oprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge sig troskap ved Gud; han var hårdnakket og forherdet sitt hjerte, så han ikke vendte om til Herren, Israels Gud.( 2 Krønikebok 36:13 )
Profeten Esekiel beskriver hvordan dette ble sett. Et løfte som er sverget i Guds navn, er ikke bare et løfte til et menneske. Det er også noe vi sier for Guds ansikt:
18Han foraktet eden og brøt pakten, enda han hadde gitt hånden på det. Alt dette har han gjort; han skal ikke slippe unda.( Esekiel 17:18 )
Noen generasjoner senere fikk profeten Sakarja se et syn av en enorm flyvende bokrull som gikk ut over landet. Den bar en advarsel mot dem som stjeler og dem som sverger falskt ved Guds navn:
4Jeg har latt den {forbannelsen.} gå ut, sier Herren, hærskarenes Gud, og den skal gå inn i tyvens hus og i dens hus som sverger falsk ved mitt navn, og den skal bli i hans hus og fortære det, både treverket og stenene.( Sakarja 5:4 )
Vi trenger ikke lese dette som en trussel. Det viser at Gud bryr seg dypt om ærlighet, fordi løgn og brutte løfter skader virkelige mennesker, som oftest dem som stoler mest.
Bare ja, bare nei
Jesus viser oss en enklere vei, en som ikke trenger store eder. Hvis ordet vårt er til å stole på, trenger vi ikke legge noe til:
37Men eders tale skal være ja, ja, nei, nei; det som er mere enn dette, er av det onde.( Matteus 5:37 )
Hans bror Jakob gjentok det samme rådet:
12Men fremfor alt, mine brødre, sverg ikke, hverken ved himmelen eller ved jorden eller nogen annen ed! men eders ja være ja, og eders nei være nei, forat I ikke skal falle under dommen!( Jakob 5:12 )
Et menneske som alltid holder ord, trenger ikke sverge ved himmelen eller jorden. Hans «ja» er allerede nok.
Hvis vi har brutt et løfte
De fleste av oss har brutt løfter en gang. Kanskje mente vi det ikke slik, eller vi ville, men hadde ikke krefter. Bibelen lar oss ikke bli stående der. Den inviterer oss til å være ærlige, til å gjøre opp der vi kan, og til å vende oss til Gud, som er god mot dem som kommer til ham med ydmykt hjerte:
9dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.( 1 Johannes 1:9 )
Hvis dette ligger deg på hjertet i dag, er du velkommen til å begynne med en kort bønn. Fortell Gud om løftet du ikke klarte å holde, og be ham om tilgivelse og styrke. Og så, hvis du kan, snakk med den du sviktet.
Og for fremtiden kan vi begynne med de små tingene: holde de små løftene, møte presis, ringe tilbake, fullføre det vi sa vi skulle gjøre. Når vårt «ja» betyr ja, bygger vi noe som ikke kan sees, men som varer: tillit, og et sinnelag som passer for himmelriket.