Hopp til hovedinnhold

Stolthetens rolle og sann tro

En mann ser ydmykt og med undring på en drueklase som vokser fra et blomstrende vintre. Det symboliserer Jesu lære om at sann tro og åndelig fruktbarhet kommer av vår forbindelse med Gud, ikke av våre egne prestasjoner eller vår stolthet.

Alle ønsker vi å føle oss respektert og verdsatt. Det er naturlig, og det er roten til vår selvfølelse. Stolthet er nær i slekt med dette ønsket. Den vokser når vi vil at andre skal legge merke til hva vi har gjort og hva vi har blitt. Det er ikke rart at Bibelen så ofte taler om stolthet. Vi har en tendens til å lese disse versene raskt og anta at de handler om noen andre. La oss ta en mildere og nærmere titt. Her er tre korte vers å begynne med:

32Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!
( Salomos Ordspråk 30:32 )
5For han har nedbøiet dem som bodde i det høie, den kneisende stad; han støtte den ned, ja støtte den ned til jorden, slo den ned i støvet.
( Jesaja 26:5 )
17for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
( Job 33:17 )

Legg merke til det siste. Gud «holder dem borte fra stolthet», og han gjør det ved å tale til mennesker igjen og igjen, slik en omsorgsfull forelder ville gjort.

To slags stolthet

I hverdagen bruker vi ordet på to måter. Den ene er kritisk: «Den personen var for stolt til å hjelpe.» Den andre er varm: «Godt jobbet, jeg er så stolt av deg!» Den siste er vanlig i familier, der foreldre oppmuntrer barna til å fortsette og vokse. Her er de vanlige definisjonene:

  1. En følelse av dyp glede eller tilfredshet som kommer av ens egne prestasjoner, av prestasjonene til dem man står nær, eller av egenskaper eller eiendeler som blir allment beundret.
  2. Bevissthet om sin egen verdighet.

Glede over et barns suksess er noe godt, og ingenting i Bibelen fraråder det. Det Bibelen advarer mot, er en bestemt form for stolthet: troen på at «jeg gjorde dette på egen hånd, og jeg trenger ingen». Det er stolthet som setter sin lit til oss selv i stedet for til Gud og andre:

10Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
( Salomos Ordspråk 13:10 )

Hva Gud sier om denne typen stolthet

Versene nedenfor beskriver hvordan Gud reagerer. Legg merke til at det handler mer om avstand enn om straff. Når vi bare stoler på oss selv, levner vi lite plass til ham:

12Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot.
( Job 35:12 )
28Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
( 2 Samuel 22:28 )
6for Herren er ophøiet, og han ser til den ringe, og den stolte kjenner han langt fra.
( Salmene 138:6 )

Apostelen Jakob forklarer hvorfor Gud står imot stolthet: fordi han vil gi oss mer.

6Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
( Jakob 4:6 )

En konge som sa: «Jeg gjorde dette»

Før vi trekker noen konklusjoner, la oss se på en fortelling. Nebukadnesar var den mektige kongen av Babylon. Han hadde en urovekkende drøm, og profeten Daniel forklarte at Gud ga ham en advarsel. Daniel la til en kjærlig oppfordring:

27Derfor, konge, la mitt råd tekkes dig, og løs dig fra dine synder ved rettferdighet og fra dine misgjerninger ved barmhjertighet mot ulykkelige, om din lykke skal bli varig.
( Daniel 4:27 )

Et helt år gikk, et år med tålmodighet. Så, en dag, mens kongen så utover byen sin, sa han:

30Da tok kongen til orde og sa: Er ikke dette det store Babel, som jeg har bygget til kongesete ved min veldige makt og til ære for min herlighet?
( Daniel 4:30 )

Advarselen gikk i oppfyllelse nesten med én gang:

31Før kongen ennu hadde talt ut, kom det brått en røst fra himmelen: Til dig, kong Nebukadnesar, sies nu dette ord: Riket er tatt fra dig, 32fra menneskene blir du utstøtt, og hos markens dyr skal din bolig være, urter skal du ete likesom oksene, og syv tider skal skride frem over dig, inntil du sanner at den Høieste har makt over kongedømmet blandt menneskene og gir det til den han vil.
( Daniel 4:31-32 )

Nebukadnesar mistet alt han hadde vært stolt av. Men se hvordan fortellingen ender. Etter denne tiden løftet han blikket, og han forsto hvem som sto bak hans bragder:

34Men da tiden var utløpet, løftet jeg, Nebukadnesar, mine øine til himmelen, og min forstand vendte tilbake, og jeg lovet den Høieste og priste og æret ham som lever evindelig, han hvis herredømme er et evig herredømme, og hvis rike varer fra slekt til slekt.
35Alle de som bor på jorden, er som intet å akte, og han gjør med himmelens hær og med dem som bor på jorden, hvad han vil, og det er ingen som kan hindre ham og si til ham: Hvad gjør du?
37Nu priser og ophøier og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge; for alle hans gjerninger er sannhet, og hans stier rettferdighet, og dem som ferdes i overmot, makter han å ydmyke.
( Daniel 4:34-35,37 )

Kongen lærte noe verdifullt, og æren hans ble gjenopprettet. Kanskje vi kan lære den samme lærdommen på en mildere måte, bare ved å tenke over fortellingen hans.

Hva med vår egen innsats?

De fleste av oss er ikke konger. Men vi sier ofte: «Jeg bygde dette huset med mine egne hender», «Jeg startet dette firmaet» eller «Jeg vant dette løpet». Er det ikke rimelig å være stolt når vi har arbeidet hardt med noe som betydde mye for oss, som en god jobb, en sterk familie eller et løp?

Selvfølgelig betyr innsats noe. Men den kloke forfatteren av Forkynneren la merke til noe om livet slik det ser ut fra vår side: Resultatene avhenger ikke bare av våre evner og vår innsats.

11Fremdeles så jeg under solen at det ikke er visst at de som er lette på foten, vinner i løpet, eller at heltene seirer i krigen, eller at de vise kan få sig brød, eller at de forstandige kan vinne rikdom eller de kloke finne yndest; for tid og hendelse møter dem alle.
( Forkynneren 9:11 )

Suksess ligger aldri helt i våre hender. Og Jesus legger til en trøstende tanke. Selv de minste detaljer i livet unnslipper ikke Faderens oppmerksomhet:

29Selges ikke to spurver for en øre? Og ikke en av dem faller til jorden uten at eders Fader vil.
( Matteus 10:29 )

Betyr det da at prestasjonene våre egentlig ikke er våre? Jesus svarer med et bilde av en vintre og dens greiner. En gren lager ikke sitt eget liv. Den får det fra vintreet, og frukten vokser fram av denne forbindelsen. Han gjentar den samme tanken to ganger, med litt ulike ord, slik at vi ikke skal gå glipp av den:

4bli i mig, så blir jeg i eder! Likesom grenen ikke kan bære frukt av sig selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I uten at I blir i mig.
( Johannes 15:4 )
5Jeg er vintreet, I er grenene; den som blir i mig, og jeg i ham, han bærer megen frukt; for uten mig kan I intet gjøre.
( Johannes 15:5 )

Dette er ikke ment å få vår innsats til å virke liten. Det betyr at evnene, ideene og kreftene våre er gaver. Bibelen sier dette tydelig:

17Si da ikke ved dig selv: Det er min kraft og min sterke hånd som har vunnet mig denne rikdom, 18men kom Herren din Gud i hu! For det er han som gir dig kraft til å vinne dig rikdom, fordi han vil holde sin pakt som han tilsvor dine fedre, således som det kan sees på denne dag.
( 5 Mosebok 8:17-18 )

Tro: å lene seg på Gud

Stoltheten sier: «Jeg gjorde dette selv.» Troen sier: «Takk, jeg kunne ikke ha gjort dette uten deg.» Tro er tillit, og tillit tar mildt plassen til selvberging:

5Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!
6Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.
( Salomos Ordspråk 3:5-6 )

Den tar også plassen til bekymring. Når vi slutter å bære alt alene, finner vi en fred som overrasker oss:

6Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse;
( Filipperne 4:6 )

Og den gir oss en ny måte å feire på. Vi er frie til å glede oss over arbeidet vårt og til å dele æren:

31Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!
( 1 Korinter 10:31 )
31forat, som skrevet er: Den som roser sig, han rose sig i Herren!
( 1 Korinter 1:31 )

La oss derfor godta våre begrensninger uten skam og finne trøst i at vi kan lene oss på Jesus. Han går ved siden av oss gjennom enhver vanskelighet. Når stoltheten hvisker at vi må klare alt alene, kan vi svare: Det finnes Noen vi kan stole på.

Bibel 1930 - Bibelselskapet (Bibel1930)