Stolthetens rolle og sann tro

Mennesker ønsker naturlig nok å føle seg respektert og verdsatt, og det danner grunnlaget for selvfølelsen deres. Stolthet er en vanlig følelse som får oss til å ville vise frem det vi har oppnådd og bidratt med i livet. Det er derfor ikke overraskende at Bibelen inneholder mange henvisninger til ordet «stolthet». Ofte overser vi slike henvisninger og avfeier dem som noe som ikke gjelder oss. Men la oss se nærmere på det.

32Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!

( Salomos Ordspråk 30:32 )

5For han har nedbøiet dem som bodde i det høie, den kneisende stad; han støtte den ned, ja støtte den ned til jorden, slo den ned i støvet.

( Jesaja 26:5 )

17for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,

( Job 33:17 )

I hverdagen skiller vi mellom to typer stolthet: en negativ, som kommer til uttrykk i setninger som «denne personen var for stolt til å hjelpe», og en positiv, som kommer til uttrykk i setninger som «Godt gjort, jeg er så stolt av deg!» Det siste uttrykket er svært vanlig i familielivet, der foreldre ønsker å motivere barna sine til å holde ut, gjøre fremskritt og vokse opp til å bli respekterte mennesker. Enten vi uttrykker ros eller fordømmelse, har begge typer stolthet et felles grunnlag. La oss se på de vanligste definisjonene av stolthet:

1. En følelse av dyp glede eller tilfredshet som kommer av ens egne prestasjoner, prestasjonene til dem man står nær, eller av egenskaper eller eiendeler som blir alminnelig beundret
2. Bevissthet om ens egen verdighet.

Begge definisjonene ovenfor har et felles grunnlag i selvsentrerte egenskaper. «Stolthet» gjenspeiler egne evner eller egne prestasjoner, i motsetning til å stole på hjelp fra andre.

10Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.

( Salomos Ordspråk 13:10 )

Som vi ser, blir slik selvsentrert stolthet gang på gang sterkt fordømt i Bibelen. Her er bare noen få eksempler:

12Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot.

( Job 35:12 )

28Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.

( 2 Samuel 22:28 )

6for Herren er ophøiet, og han ser til den ringe, og den stolte kjenner han langt fra.

( Salmene 138:6 )

Før vi trekker noen konklusjon, la oss se på Bibelens fortelling om den babylonske kongen Nebukadnesar, som ble stolt av resultatene av det han hadde utrettet.

30Da tok kongen til orde og sa: Er ikke dette det store Babel, som jeg har bygget til kongesete ved min veldige makt og til ære for min herlighet?

( Daniel 4:30 )

Selv om de fleste av oss ikke er konger, og prestasjonene våre kanskje ikke er storslåtte, sier eller tenker vi ofte: «Jeg bygde dette huset med mine egne hender», «Jeg skapte et så flott firma» eller «Jeg vant denne kampen over noen andre», og vi er stolte av innsatsen vår. Er det ikke rimelig å føle seg stolt når vi har lagt så mye innsats i noe som er viktig for oss, enten det er å få en god jobb, bygge en sterk familie eller vinne et løp?

Forfatteren av den kjente bibelske visdomsboken «Forkynneren» innså at personlige egenskaper og ferdigheter ikke alene avgjør utfallet av det som skjer i livet.

11Fremdeles så jeg under solen at det ikke er visst at de som er lette på foten, vinner i løpet, eller at heltene seirer i krigen, eller at de vise kan få sig brød, eller at de forstandige kan vinne rikdom eller de kloke finne yndest; for tid og hendelse møter dem alle.

( Forkynneren 9:11 )

Det ser ut til at suksess ikke er garantert for dem som legger ned stor innsats i arbeid, trening eller øving. Hvis vi spoler frem til nytestamentlig tid, slår Jesus fast at ingenting unngår Guds oppmerksomhet, uansett om hendelsen virker viktig eller ubetydelig:

29Selges ikke to spurver for en øre? Og ikke en av dem faller til jorden uten at eders Fader vil.

( Matteus 10:29 )

La oss vende tilbake til Nebukadnesar og se hva som skjedde etter at han uttalte sine stolte ord om det han hadde oppnådd:

31Før kongen ennu hadde talt ut, kom det brått en røst fra himmelen: Til dig, kong Nebukadnesar, sies nu dette ord: Riket er tatt fra dig, 32fra menneskene blir du utstøtt, og hos markens dyr skal din bolig være, urter skal du ete likesom oksene, og syv tider skal skride frem over dig, inntil du sanner at den Høieste har makt over kongedømmet blandt menneskene og gir det til den han vil.

( Daniel 4:31-32 )

På et øyeblikk mistet kong Nebukadnesar alt han hadde vært stolt av, og han møtte vanskelige tider, akkurat slik det var forutsagt. Kongen mistet tronen, stoltheten og verdigheten sin – en nødvendig erfaring for at han skulle forstå og lære leksen. Etter en tid innså Nebukadnesar hvem som egentlig stod bak alt han hadde oppnådd:

34Men da tiden var utløpet, løftet jeg, Nebukadnesar, mine øine til himmelen, og min forstand vendte tilbake, og jeg lovet den Høieste og priste og æret ham som lever evindelig, han hvis herredømme er et evig herredømme, og hvis rike varer fra slekt til slekt.

35Alle de som bor på jorden, er som intet å akte, og han gjør med himmelens hær og med dem som bor på jorden, hvad han vil, og det er ingen som kan hindre ham og si til ham: Hvad gjør du?

37Nu priser og ophøier og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge; for alle hans gjerninger er sannhet, og hans stier rettferdighet, og dem som ferdes i overmot, makter han å ydmyke.

( Daniel 4:34-35,37 )

Til slutt lærte Nebukadnesar en verdifull lekse om stolthet. Kan også vi lære denne leksen på en enklere måte, ved å reflektere over Nebukadnesars historie?

Betyr denne historien at det vi oppnår, egentlig ikke er vårt? Hva kan vi utrette helt på egen hånd? Et vers fra Johannesevangeliet, der Jesus siteres, gir svaret nedenfor. Legg merke til at Jesus gjentar de samme ordene og omformulerer dem subtilt for å understreke hvor viktige de er.

4bli i mig, så blir jeg i eder! Likesom grenen ikke kan bære frukt av sig selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I uten at I blir i mig.

( Johannes 15:4 )

5Jeg er vintreet, I er grenene; den som blir i mig, og jeg i ham, han bærer megen frukt; for uten mig kan I intet gjøre.

( Johannes 15:5 )

Det er Gud som gir oss kraft, slik at vi lykkes i en kamp eller får en god jobb. Gud er kilden til kreative ideer når vi står overfor vanskelige problemer, og han gir oss styrke til å holde ut og fullføre det vi har begynt på. Når vi erkjenner dette, åpenbares Guds sanne vesen og hans rolle i livene våre, og det fører oss nærmere ham.

5Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!

6Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.

( Salomos Ordspråk 3:5-6 )

6Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse;

( Filipperne 4:6 )

31Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!

( 1 Korinter 10:31 )

La oss erkjenne våre begrensninger og finne trøst i å forstå at det å stole på Jesus gir fred i sinnet, at han støtter oss gjennom utfordringer og leder oss når vi skal håndtere følelser av stolthet og verdighet.